onsdag 18. april 2012

Egentlig ikke lyst å skrive

Men jeg kjente at jeg skulle det.
For ekthet har blitt en av mine hjertesaker. At man er ekte og ærlig med seg selv og andre.

Jeg laget denne bloggen for å kunne dele om hva Gud gjør i mitt liv, og derfor er det kanskje ikke like enkelt å skrive om hva som skjer nå om dagen.

Men jeg velger å gjøre det for jeg tror at Gud har en hensikt. Mitt liv er i hans hender og han skal få ha sin vei med meg. Det er mitt ønske i hvertfall.

Dagene er nærmest uholdbare nå...jeg syns det er utrolig at jeg klarer å fortsette.
Smerter og spenninger er intense og tar kraften ut av meg.
og innvendig er det sterk kuling.
Jeg kjenner kampen om hjertet mitt, kampen om framtida mi, kampen om livet mitt...
Det er ett sånt press og trykk at alt jeg orker er å lengte i hjertet mitt etter Guds redning...jeg orker ikke annet enn å gripe det lille håpet som er...

Fortvilelse, motløshet, håpløshet trenger seg på og fristelsen er stor etter å bare gi etter for det. For lyset og håpet er vanskelig å se og ikke minst kjenne...

Men jeg har lært satan å kjenne...jeg vet at han kom for å stjele(liv, glede, håp, helse), myrde(drepe visjon, drepe livslyst, drepe liv) og ødelegge(kropper, hverdager, ekteskap, brennende hjerter)
Og han lyver. Han lyver så det renner av han. Han hvisker løgner inn i ørene mine og han har gjort det så lenge at jeg orker nesten ikke å møte dem med sannheten.

Men da tror jeg at Jesus er der. Han er der i sin store nåde. Kanskje han hvisker ett ord til trøst direkte eller gjennom ett annet menneske? Kanskje han bare sier at jeg kan få holde hånden hans, med naglemerkene? Kanskje han sier at dette er en tid hvor jeg må legge ned alt strev og hvile i hans armer mens han rydder vei?

Jeg har ikke noen gode svar på hvordan jeg skal komme meg gjennom di neste dagene. Lengselen etter å slippe å ha det vondt er stor. Jeg er sliten og skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Men jeg velger å stole på at han som er min Herre, han som er min Mester, han som seiret over alt ondt- han vil gripe inn og la meg få oppleve de gode dagene igjen.

Hadde det ikke vært for håpet om hans inngripen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært idag...Jeg er så takknemlig for at du finns og at du elsker meg Jesus. Takk for alt du har gjort for meg.

11 kommentarer:

  1. Det er lettere å dele gode dager enn vonde dager, men det er jo nettopp i det tunge og vonde at Gud gjør dypest arbeid og gjenopprettelse i vårt indre... og det er fordi vi ikke kan selv at Jesus kom. Han ser deg og kjenner deg, han er din frelser og utfrier i dag og for evig.

    Det står så mange ganger at Herren hørte deres nødrop, at Herren kom og frelste dem og liknende. Og selv om det er vanskelig, tungt, vondt og sårt nå- plutselig vil du oppleve at Jesus stiller stormen og at det er en himmelsk fred og glede som fyller hjertet atter en gang.

    Å bli tatt forbi seg selv kjennes ikke godt ut, men det lærer oss hvor avhengige vi er av Gud og hvor god og trofast han er mot oss. Tenker på "I stillhet og tillit skal deres styrke være" når jeg leser. Hold ut, Gud vil gripe inn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Fant mye trøst i det. Han vil gripe inn. Og han har heller aldri forlatt meg.
      Gud velsigne deg min venn!

      Slett
  2. Kjære deg, dette gjorde meg vondt å lese. Dagene går opp og ned, men nå er du i en dal - og likevel klarer du skrive noe som er til oppmuntring. For er du klar over det, at i din smerte så peker du på Jesus? Og han er større enn det vonde i deg,han kan og vil hjelpe og det håper jeg du holder fast på. Herren er nær hos den som er nedbøyd i ånden og hos den som har et sønderknust hjerte. Hold fast, Han jobber - mens du kan hvile. Jeg skulle ønske jeg var der og kunne gi deg en skikkelig klem, for jeg vet så mye om hvordan det er å kjenne på den kampen og på fortvilelsen som herjer og river i deg. Hold fast min venn, hold fast. Og takk for din ærlighet - det er også min hjertesak, det å snakke sant om livet uten fasader :) god klem til søte deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk vennen min. Ja...han er nær og takk for at du oppmuntrer. Men det er tøft å oppleve at det er når jeg er svak han er sterkest, fordi han oppleves så fjern av og til. Som at jeg vet han kan gi meg alt jeg lengter etter men av en eller annen grunn drøyer det. Men som du sier, han er nær og han vil lege mitt sønderknuste hjerte. Igjen skal gledens olje få strømme fra meg og

      Håper virkelig dagene er lysere for deg. Jeg blir veldig oppmuntret av innlegga dine. Wow...nydelig!

      Slett
  3. Hei igjen, bare innom for å ønske deg en god helg og si at jeg tenker på deg. Håper du har det litt bedre!! Selv er jeg litt nede og tappet for energi men vi får håpe på nye krefter i løpet av helgen. Gjør koselige ting. God klem til deg fra meg

    SvarSlett
  4. Hei kjære deg! Takk for kommentarer på bloggen min - det settes pris på. Håper dagene dine er enklere nå, og at du kan klare å løfte blikket mot velsignelser, og kjenne at du blir bært gjennom det som er utfordrende. Midt i det vokser du deg enda sterkere, og kan stå stødigere i ting du kan komme til å møte i fremtiden. Ha en velsignet helg videre :) Klem, Ida :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntring! Gud velsigne deg kjære Ida!

      Slett
  5. Åh kjære Iris! Det er så vond lese det du skriver. Hjertet mitt blør for deg og tårene mine renner for deg kjære søster. Det kjennes så urettferdig ut at du skal oppleve så mye vondt å kjenne at mismotet og smerten gang på gang tar tak i dag of fillerister deg. Alt jeg kan gjøre er å be kongenes konge og herrenes herre om å være nær med sin fred. Jeg tenker på en sang: Jesus styr du mine tanker.. Det ber jeg om- at Jesus må styre dine tanker dit du kan oppleve lys glede og velsignelser. Kjempegla i deg!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for omtanke Vera. Det gjorde inntrykk det du skriver. Gla vi snart ses igjen.
      Jesus er alltid sterkest! Uansett hva som kommer imot!

      Slett
  6. hva er det du har så lyst til? å ta livet ditt?

    SvarSlett
    Svar
    1. har i perioder opplevd en følelse av at jeg ikke orker å leve, men jeg har egentlig ikke lyst å dø. Har bare litt for mange byrder å bære på og da oppleves jo det å flykte fra det hele som frihet. Men vet at Jesus vil føre meg igjennom. Det er bare sånn han er!
      Gud velsigne deg!

      Slett