søndag 30. januar 2011

Min kjære, kjære Pappa!

Kjære Pappa!

Jeg vet at du elsker meg. Det har du sagt og det har du vist gjennom hele livet mitt.
Jeg vet at du elsker meg fordi du ofret det kjæreste du hadde for min skyld.
Men Pappa, det er mye ved din kjærlighet jeg ikke forstår...nå! Det er mange ting du gjør og ikke gjør
som oppleves ulogisk, vondt og frustrerende. Pappa, jeg kunne ønske jeg noen ganger kunne bare få det jeg pekte på umiddelbart. Etter at jeg har lært deg å kjenne såvidt har jeg skjønt at du gir din prinsesse det hun trenger akkurat når hun trenger det. Og du ser et mye større perspektiv. Du ser framtida som ligger foran, du ser hva jeg trenger å utrustes med og hvilke karaktertrekk du ønsker at jeg skal ha for ditt rike.

Pappa, med en blanding av fortvilelse og glede hviler jeg i din nåde. Jeg tror dine løfter og ditt ord, det eneste holdpunktet jeg har i en så mørk verden. Ordet ditt Pappa, det kan jeg stole på og holde fast på, fordi det er sannheten! Sanheten som setter virkelig fri. Kjenner at uten deg Pappa, er jeg ingenting. Jeg er ingenting!

Det er herlig å kunne legge meg ned i ditt fang og kjenne sterke armer som omslutter meg. Jeg har ingen grunn til å frykte! En allmektig Gud er villig til å bruke meg på mitt svakeste. Med ett sønderknust hjerte og lengsler uten tall, vil du bruke meg Pappa. Hvilken nåde og hvilken kjærlighet!

Og det er bare du som skal ha ære, det er bare du som er verdig all ære!
Jeg elsker deg. Elsker det du gjør med meg selvom det gjør ufattelig vondt!

onsdag 26. januar 2011

For en god Gud vi har!!

Skjønner ikke helt hvor den overskrifta kom fra...er ikke alltid like enkelt å forstå Guds kjærlighet. Men jeg opplever at livet er utafor min kontroll nå...jeg opplever kaos, forvirring, frykt, motløshet, fred, håp....Ja hele min tilværelse er så skjør og ustabil...

Jeg har aldri vært så hjelpesløs...følt meg så hjelpesløs...
jeg opplever å stadig bli kjent med sider ved meg selv som ikke jeg ikke klarer forandre...men som jeg vet må forandres..
Jeg lever med en intens lengsel etter forandring...etter å bli mer lik Jesus...etter å virkelig kjenne ham og elske han...

Men jeg må erkjenne at for øyeblikket virker alt dette håpløst og umulig. Men vet du hva? Det stopper ikke der!
Ikke for meg. For jeg kjenner en som har sagt at ingenting er umulig for han. En som sier at han sendte sin eneste sønn for min frihet og for mine mangler og feil. Kun av kjærlighet til meg og min nåtid og framtid, ofret han det kjæreste han hadde. Sin egen sønn...

Motløshet, håpløshet og frykt gir jeg til deg Gud, sannhetens Gud. Jeg gir deg løgner om at jeg er for ødelagt til at du kan fikse meg og ber deg om sannheten...

Herren sier at han aldri vil svikte sine barn. Han vil aldri forlate dem. Han vil gi framtid og håp.
For en fantastisk Pappa...for en kjærlig Far...

Jeg opplever det dritvanskelig å være hjelpesløs...men på en annen side ser jeg hvor viktig det er for Gud å ha meg der jeg er nå. Jeg er så avhengig og sulten etter hans nærvær. Jeg elsker å være med den jeg elsker aller mest! Og når du får smake av den kilden Herren er til oppreisning, glede, fred og håp, får man aldri nok, man vil bare ha mer!

Og noen ord fra min kjære Pappa:

Dette er min trøst i nøden, at ditt ord holder meg i live.
Sal 119, 50

Gud, du er min Gud som jeg søker. Min sjel tørster etter deg.
Sal 63,2

onsdag 12. januar 2011

Kaos...men det er en som har kontroll!

Kjenner at jeg lever i ett kaos om dagen...er mye tanker og mye uorden...
Men vet du hva?

Jeg kommer aldri til å gi opp...jeg vet at jeg ga mitt liv til Jesus for ett og ett halvt år siden og at han skulle få bli min sjef.
Og det er han. At det var så mye grums inni meg og så mange ting som måtte renses ut og fjernes ved Den Hellige Ånd, hadde jeg aldri trodd. Jeg har opplevd sider ved meg selv som jeg absolutt ikke liker. De kommer spesielt fram når man er sliten og har lite filter og forsvarsmekanismer. Men jeg er trygg, jeg vet at når jeg ydmyker meg for Gud vil han fikse meg. Og jeg ahdde kanskje trodd det skulle bli mer smertefritt, men jeg liker på en måte å ha det sånn og. Årsaken til det er en sult og en tørste etter Jesus som ikke kan beskrives. Jeg får aldri nok. Det er når Jesus er fokus jeg trives best, og hvor jeg blomstrer. For han er mitt eneste holdepunkt og det eneste som er stabilt i mitt liv nå. Han kan jeg stole på uansett, og han er den som aldri svikter. Aldri!

Jeg opplever en indre kamp som dreier seg om løgn fra satan, og hvor jeg stadig må rette fokus på Jesus og hvem han har gjort meg til.

Jesus har ved sitt blod gjort meg til en prinsesse som er verdig for himmelen.
satan minner meg på hvor stygg og maktesløs jeg er og drar stadig opp synder som Gud har glemt.

Jesus sier at han er veien, sannheten og livet.
satan sier at jeg har ikke noe liv, det er ikke håp for meg og at jeg bare kan gi opp.

Jesus sier at ved mine sår har du fått legedom.
satan sier at Jesus ikke elsker meg nok til å ville helbrede meg, og at jeg har for store og vanskelige ting å bære på.

Jesus har lovt å gi meg liv og det i overflod.
Satan kom for å stjele, myrde og ødelegge.

hehe...jeg vet hvem jeg vil tjene. Jeg vet hvem jeg vil tro på og jeg vet hvem jeg vil gi min framtid til.
Jesus, jeg elsker deg! Du er mer enn jeg kan begripe, men åpenbar deg selv for meg, slik at jeg kan dele deg med andre mennesker. Det er så mange som trenger deg Jesus, min elskede!

torsdag 6. januar 2011

Det er så urettferdig!!

Jeg er frustrert og trist...
Satt å så på en reportasje fra Visjon Norge der de delte ut mat og ved til fattige.
Det var sterkt altså...gjorde skikkelig inntrykk. En gammel dame og mann levde på råtten mais og frukt. Det var det som holdt dem i live.....
Fy flate å urettferdig livet er!!
Her sitter vi i Norge og spiser juleribbe og kaker til det tyter ut av øra på oss og stresser til treningssenteret for å kvitte oss med det etterpå....
....og andre må leve på råtten mat...
HVIS IKKE DET ER URETTFERDIG SÅ VET IKKE JEG!

Også føles det så uoverkommerlig...fordi vi vet at det er så mange som lever sånn...og det er ufattelig mange som trenger Jesus.
Men jeg tror at det lille du og jeg er villige til å gjøre, kan Gud mangfoldiggjøre akkurat som med brødunderet.

Det er så lett å bare se og bli rørt også glemmer man disse fattige og vanskeligstilte menneskene.
Men la dette året være en start der vi begynner å vise troen vår også med gjerningene vi gjør.
Det gir så enormt mye tilbake. Og Gud har behag i det!

Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil. Han så på seg selv og gikk bort, og glemt straks hvordan han så ut,
Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette; Å SE TIL FARLØSE OG ENKER ID ERES NØD, OG HOLDE SEG UPLETTET FRA VERDEN.
Jak 1, 22-27

søndag 2. januar 2011

Ja, det koster!

Min start på dette året har vært en tid til ettertanke og refleksjon. Har tenkt mye på hvordan jeg er i forhold til hvordan Gud vil jeg skal være. Har også tenkt litt på mine prioriteringer id et forrige året og hvordan Gud vil jeg skal prioritere i det kommende.

Jeg kjenner at noe som utfordrer meg er hvor milevidt jeg er fra hvordan jeg tror Gud vil jeg skal være. Når jeg leser om Jesus, hans liv her på jorden og valgene han tok, blir jeg innmari liten. Jeg er så glad jeg kan bøye meg for Gud og overgi meg til han. For det er bare han som kan skape endringen i min sel og mitt hjerte. Det er bare Den Hellige Ånd som kan forvandle meg til å bli mer lik Jesus.
Men min del er å være åpen for at jeg trenger å forandres, og deretter la meg forandre.

Slik skal dere la deres lys skinne for mennskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen.
Matt 5,16


Sånn ønsker jeg å være. Et lys i en mørk verden. Sånn vil Gud vi skal være. Vi skal ikke være som alle andre. Vi skal skille oss ut. Hvis du lurte; jeg sier det igjen; vi skal faktisk skille oss ut. Vi er sønner og døtre av en allmektig Gud i en ond verden som trenger lye og som trenger Jesus mer enn noen gang.

Jesus dro omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.
Matt 4,23


Nok ett eksempel som utfordrer meg. Jesus vandret rundt og forkynte evangeliet for dem han møtte, og evangeliet ble virkeliggjort ved tegn og under. Jeg syns det er skummelt å dele Jesus med andre, men hva har jeg å frykte? Frykten for at disse menneskene havner i helvete burde være større enn frykten for mitt rykte eller menneskefrykten?!
Og dere, han helbredet all som var syke og plaget. For en god Gud vi har.

Jeg vet at Gud har en stor jobb å gjøre med meg. jeg ligger "under kniven" og gradvis kjenner jeg hvordan Gud forandrer meg fra innsiden. Og dette skjer bare av nåde og kjærlighet. Jeg har aldri gjort meg fortjent til det, men da jeg ga mitt liv til Jesus, oppga jeg mitt eget og åpnet veien slik at jeg kunne bli mer lik han.

Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
Matt 10,38-39