torsdag 9. februar 2012

Er Gud vår nr 1?

Sitter å tenker litt her....det er ikke noe nytt under solen. Jeg liker å tenke, tenke meg til løsninger og stille spørsmål til ting kanskje andre tar for gitt.

Det står i Guds ord, det er en "commandment", altså en befaling fra Gud. Vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all vår kraft og av all vår forstand og vår neste som oss selv.

Jeg tenker spesielt på det første, vi skal elske Gud med alt vi er og har. Hele kroppen vår, hele sjelen vår og hele ånden vår.

Hva om Gud hadde sagt til meg, Iris pakk sakene dine. Om en uke sender jeg deg til Irak for å vise muslimene min kjærlighet og evangeliet om Jesus. Det er min plan for deg.

Hva om Gud sa, Iris, overfør resten av pengene du har i banken til de fattige i Moldova?

Hva om Gud sa at Iris, du må velge mellom meg og familie?

Har du noen gang tenkt på at gud er sjalu? Han er sjalu på all den tiden vi bruker på meningsløse ting, Han er sjalu på all tida vi bruker på ting som ikke han har kalt oss til.
Han elsker oss med en sånn kjærlighet at han etterjager oss og ja, jeg tror han gjør det som er nødvendig for å igjen få tilbake den første kjærligheten sammen sine barn.

Jeg ble satt tilside en stund. Jeg vet ikke hvorfor, men at Jesus har blitt en helt annen enn han var før er det ingen tvil om. Han har blitt uunnværelig. Er det ikke det forelskelse handler om? At man kan være sammen døgnet rundt...man elsker å henge med hverandre. Det ønsker Gud med meg og deg. Han vil at vi bare skal henge sammen og gjøre spennende ting. Han ønsker å demonstrere sin kjærlighet til andre fredløse mennesker gjennom oss. Tenk det, han vil bruke meg og deg.

Halleluja..

2 kommentarer:

  1. Så nydelig at Jesus har fått en helt annen betydning for deg etter at du ble satt til side. Jeg har det på samme måten, lurer på om kanskje det ofte er derfor Gud faktisk tillater at vi tas til side? Hmm..har du tenkt på det sånn? Det slår meg iallefall rett som det er. Og jah, Gud er en nidkjær Gud. Han ønsker jo ikke at vi skal kaste vekk tiden på masse vas - som vi ofte gjør. Iallefall jeg. Bare masse surr og rot, vet du...sukk..Men tenk om Han sa de tingene du nevner, hva da? Tja, jeg har såpass tillit til Gud at jeg tror (og mest håper) at Han ikke ber oss om noe som blir helt feil. Hadde Han bedt meg ta med familien til Sibir, så ville det blitt helt feil for meg, og det tror jeg Han tar hensyn til. Han er jo kjærlig...På den annen side, så elsker Han jo å utfordre oss...jeg vet jommen ikke...dette ble en masse surr (som vanlig), men du fikk meg til å tenke skikkelig etter her nå ;) Nyyydelige du! klem til deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmm...Jeg og tror Gud kun setter oss på prøver vi kan klare...han vet hvor langt det kan gå, og en av hans største lengsler tror jeg er at vi skal forstå at vi er avhengige av han. Jeg tror faktisk at vi ahr vært heldige, men det er vel enklere å tenke sånn når man har komm et ut av ørkenen/stormen.
      Ja, jeg har blitt en helt annen jente, og jeg tror Gud kan ha satt meg tilside ved sin kjærlighet. Nettopp for at jeg skulle erfare dybdene i Gud.

      Jeg og bruker tid på masse tull. Men Gud kommer i hu at vi er støv. Han vet at vi er avhengige av hans kraft for å leve helt for han. Av oss selv blir det ikke mange resultatene...
      Takk for kommentaren din. Og ja...tanken var at det utfordrer meg...leser boka til Broder Yun fra Kina. Og den er radikal...
      Så får stadig nye tanker...
      klem

      Slett